Kan en animasjonsfilm om en hund, en robot og deres vennskap, virkelig være en av av årets beste filmer? For voksne?  

Svaret, ifølge mange internasjonale kritikere, er et rungende «ja»! 

Nå kan du også gjøre deg opp din egen mening: Robot Dreams er endelig klar for norske kinoer 12. juli.

Denne varme, nydelig animerte og sjarmerende beretningen om vennskap og samhold er den perfekte sommerfilmen. Den får deg til å lukte og smake New York, tenke på folk du er glad i – og kanskje gråte en liten skvett. 

Men hva er det ved filmen som gjør at så mange forelsker seg i den?

Robot Dreams utspiller seg på 80-tallet, i et New York befolket av dyr som lever svært menneskelige liv. Et av dem er hunden Dog, som tilbringer dagene alene i leiligheten sin i East Village med mikrobølgeovn-måltider, Pong-spilling mot seg selv og lengsel etter fellesskap. 

Når han ser en reklame for hjemmeroboten Amica 2000, er derfor valget enkelt. Og med Robot ved sin side åpner byen – og verden – seg på en helt ny måte for Dog, som dirrer av stolthet mens hans viser sin storøyde nye venn rundt i nabolaget. 

Det hele er naturligvis for godt til å kunne vare, og etter en dag på strandliv og saltvann kortslutter Robot og blir liggende i sanden, uten å kunne bevege seg. 

Når Dog vender tilbake for å reparere kompisen sin, er stranden stengt for sesongen – og filmens egentlige drama er i gang: Skal de to kameratene noensinne klare å finne tilbake til hverandre?

Historiefortellingen hviler i stor grad på det visuelle uttrykket, som i all sin renskårne enkelhet og fargestyrke er mesterlig.

Filmen er basert på Sara Varons tegneserieroman med samme navn fra 2007, og stilen derfra er videreutviklet av regissør Pablo Berger, som leker seg med lekre detaljer og en elegant fargepalett.

Den helt særegne stilen – enkel uten å være simplistisk, fargerik uten å bli glorete – skaper en hypnotisk fortellerrytme man som seer blir sugd inn i, med actionkrydder i form av elleville og absurde scener fra skibakken, bowlinghallen og Halloween-feiringen.

En annen nøkkel til hvorfor Robot Dreams har blitt et såpass rikt, rørende og – tross filmens tematikk – menneskelig univers, finner vi i Bergers suverene grep om tidskoloritt og referanser. 

Her dukker det opp filmatiske nikk til blant annet Taxi Driver, Star Wars, The Shining og Nightmare on Elm Street, mens Earth, Wind & Fires «September» dukker opp som en sentralt musikalsk motiv i ulike versjoner gjennom hele filmen (det kule soundtracket inkluderer ellers alt fra hiphop og indiepop til country og kubansk són). 

Det spørs om New York noensinne var like kul i virkeligheten som metropolen fremstår i dette filmatiske kjærlighetsbrevet, men alle med en dragning mot storhetstiden til Det Store Eplet vil garantert finne glede i hvordan byen skildres her.  

Robot Dreams roses opp i skyene av et samlet internasjonalt anmelderkorps, med toppkarakter fra blant andre The Telegraph, Empire og The Guardian. Sistnevntes filmkritiker Wendy Ide kaller den «en av de beste animasjonsfilmene de siste årene» og skriver videre: 

– Men husk rikelige mengder lommetørkler når du skal se Robot Dreams: Pablo Bergers utsøkte, bittersøte og Oscar-nominerte kompisfilm om båndet mellom en hund og en robot matcher Spike Jonzes Her som en av filmhistoriens mest rystende og dype studier av ensomhet og skjørheten i emosjonelle tilknytninger. 

Selv om filmen ikke trakk det lengste strået da Oscar for beste animasjonsfilm ble delt ut tidligere i år, har den blitt nominert til – og vunnet – en rekke andre priser i samme kategori, deriblant Goya Award og The European Film Award. 

Det er høyst fortjent.